Last update: 18.01.08
Madrugada
Madrugada
(Malabar Recording Company/ EMI)

Sivert Høyem og Frode Jacobsen, de to gjenværende originalmedlemmene i Madrugada etter Robert Burås dødsfall i fjor sommer, har valgt å kalle sitt sjette album for Madrugada, en tittel som bandet har holdt av til det de oppfatter som sitt definitive album.

At Madrugada samtidig også er et album der Robert Burås spiller fra begynnelse til slutt, er utvilsomt Høyem og Jacobsens måte å hylle sin gode venn og kollega på.

Madrugada er kjent for å spille inn vesentlig mye mer materiale under sine studiosessions enn hva som faktisk ender opp på de utgitte platene. I enkelte tilfeller har bandet spilt inn tilnærmede ”skygge-plater”, mens de samtidig har arbeidet med det som har blitt de kritikerroste og salgsmessig fremgangsrike platene. Gigant-hit´en ”Lift Me” er en slik sang med opprinnelse i Madrugadas betydelige uutgitte arkiv.

Madrugada har vært gjenstand for en svært gjennomtenkt redigeringsprosess og resultatet har blitt et album som ikke inneholder en overflødig tone.
Materialet på den nye plata har vært under utvikling mellom bandmedlemmene i de over tre årene som har gått siden det forrige studioalbumet, ”The Deep End”, ble spilt inn i Los Angeles høsten 2004.

Madrugada startet arbeidet med innspillingen av albumet i New York i slutten av mai, sammen med produsenten/ teknikeren John Agnello. Agnello mikset Madrugadas debutalbum, ”Industrial Silence” og han var også involvert som produsent på oppfølgeren ”The Nightly Disease” og senest som mikser på Robert Burås’ My Midnight Creeps andre album, ”Histamin”.  Han er med andre ord den utenforstående kreative kraften som har hatt størst innflytelse på Madrugadas kunstneriske utvikling.

Tidlig i fjor høst var Agnello i Svenska Grammofon Studio (drevet av Kalle Gustavson, bassist i Soundtrack of our Lives) i Gøteborg og senere på høsten møttes Madrugada og Agnello for avsluttende innspillinger og miksing i de to amerikanske studioene Magic Shop (Manhattan) og Water Music (Hoboken, New Jersey).

--Vi var veldig fornøyde med den første sessionen vi hadde i New York i mai.  Det var spesielt en dag som vi alle opplevde som magisk, vi spilte inn hele fem sanger på stripe. Vanligvis tar det 2-3 dager å få en sang ned på tape.

Med på å gjøre den nye Madrugada-plata til både den beste og viktigste noensinne, er en rekke meritterte musikere som Madrugada-trioen uansett hadde planlagt å involvere; Den amerikanske gitaristen Kid Congo Powers (The Bad Seeds, The Cramps, Gun Club), som også spilte på det storselgende livealbumet ”Live at Tralfamadore”, de norske gitaristene Emil Nikolaisen (Serena Maneesh) og Alex Kloster-Jensen (Richochets, My Midnight Creeps), og den amerikanske pedal steel-gitaristen David Mansfield (Bob Dylan, Alpha Band). Madrugadas trommeslager på de to siste platene, Erland Dahlen, er også på plass.
Sangerne Ane Brun og Ingrid Olava, samt organisten Michael Megaton Lindqvist og saksofonisten Dag Stiberg, fra henholdsvis The Volunteers og My Midnight Creeps, er også med på å gjøre Madrugda.

En first på denne platen er også en sang der Robert synger, ”Our Time won´t live that long”. Selv om Robert sang i My Midnight Creeps, kviet han seg for å synge med Madrugada. Heldigvis klarte vi å overbevise ham, sier Frode Jacobsen.

Madrugada ble dannet i 1995 i Stokmarknes og slapp sin første EP for ti år siden, i 1998, på Virgin Records. Allerede da grep Madrugada en topposisjon i norsk rock og da debutalbumet, Industrial Silence, kom høsten 1999, gikk det rett inn på VG-listas førsteplass.  Bandets fremganger begrenset seg på ingen måte til Norge og underveis har Madrugada hatt lojale fanbaser over hele Europa, spesielt i Hellas og Tyskland. I 2005 gjorde Madrugada det svært uvanlige å slippe to meget fremgangsrike album innenfor et kalenderår. Både studioplata The Deep End og konsertplata Live at Tralfamadore sanket flerdoble platinatrofeer og sikret Madrugada hele tre Spellemannpriser i 2006, for Beste Rockalbum og Beste Sang, samt æresprisen Årets Spellemann.

Tom Skjeklesæther
Highway of Light, januar 2008